Godt nytt år!
Intet nytt er godt nytt, eller? Vi venter fortsatt i spenning på tilbakemelding fra NAC på om vi er godkjente eller ikke eller om det er noe som mangler i søknaden vår.
Det er litt ekstra kiling i magen når jeg tenker på det, men i det store og det hele føler jeg meg fortsatt relativt tålmodig.
Vi har begynt å tenke litt på alle tingene vi har utsatt til vi vet at vi er godkjente. Det er helt sikkert en del ting vi burde ha startet med allerede, men vi klarer liksom ikke helt motivere oss sånn i tilfellet ting ikke går vår veg. Selv om jeg håper og tror vi blir godkjent så klarer jeg ikke helt rydde unna den lille brodden av frykt som ligger der under overflaten. Tenk om...
Samtidig som jeg prøver å fortelle meg selv at det jo ikke er sikkert at vi blir godkjente har vi gjort oss noen tanker sammen i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringen. Hvis ting går som vi håper så var dette vår siste jul som "bare" tante og onkel. Vi håper å være hjemme igjen fra Kenya litt før jul i2013 eller at vi kan feire jul i Kenya sammen med et nytt familiemedlem. Da vi feiret nyttar var det med en liten tanke om at dette kanskje er året vi skal bli foreldre. Så nært, men endog så fjernt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Kjenner meg godt igjen i "mangel på motivasjon" og den lille frykten, og det mentale arbeidet med å holde det på avstand... Uansett, hvis dere blir godkjente, så betyr det så lite om dere er "klar" med alt det praktiske. Det ordner seg, eller dere klarer dere likevel :) !
Håper alt går til deres beste enten det blir slik eller sånn!
Tusen takk! Heldigvis viste det seg å være en av de bekymringene det ikke ble noe av. Vi ble godkjent!
Legg inn en kommentar