Godkjent i Kina!!!

Danske AC Børnehjælp har i dag annonsert at
"Review-afdelingen hos CCAA har nu meldt ud, at de er færdige med at læse ansøgninger igennem med log-in i juni 2007.

Det betyder derfor, at alle ansøgninger der har en log-in dato til og med 30. juni 2007 er godkendte og kommet videre til matchning kontoret."

Det betyr faktisk at vi er godkjente i Kina og nå i prinsippet bare venter på å få tildeling. :D (Og akkurat nå velger jeg glemme det faktum at vi sannsynligvis må ha en ny runde med barnevernet og BUF-etat om et og et halvt år.)

GRATULERER til oss! :D

Påskeferien 2009

For de fleste har vel påskeferien allerede vært over nesten en uke. Vår nærmer seg slutten. Vi kom hjem i går (fredag) og starter på jobb igjen mandag. Grunnen til den lange ferien er at vi har vært ute på langtur, vi har vært 1 1/2 uke på Cuba. For meg et relativt kjent domene med min femte tur, for Mannen definitivt nytt, fremmed og kaotisk. :) Vi har vært på tur med vår lille kammerat Piraten og mammaen hans deler av tiden og det i seg selv er jo en ny opplevelse for Mannen. For en traust, trygghetskjær (rissikoavers er vel mer korrekt) nordlending kan disse to tingene sammenslått definitivt by på sine utfordringer.

Stort sett har vi oppholdt oss i Havana, i bydelen Miramar for de som er lokalkjente, og på et helt greit turisthotell. Det er godt å ha noe som er nærmest kjent å trekke tilbake til når ting blir hektiske og altfor fremmedartede. Et sted hvor du stort sett er skjermet fra storbyens larm og mas. Jeg har vært fasinert av Havana, Cuba og cubanerne siden første gang jeg var der for snart 12 år siden, men må nok etter denne turen konkludere med at mye av det jeg syntes var fasinerende den gangen nå er blitt slitsomt og altfor turistifisert.

I tillegg til Havana har vi hatt en utflukt på egen hånd, om vi kan kalle det det når vi reiste sammen med Piraten, Mammaen og Piratens farmor, tante, to kusiner, en fetter, onkel og onkels kjæreste... En ordentlig Cubansk storfamilie på tur med andre ord. Vi hadde to leiebiler, Mannen og jeg leide en Hunday Atos og Mammaen leide en syvseter av, for meg ukjent, fabrikat. Med baksetet fult (farmor, onkel og kjæreste) satte vi retnignen sørvestover mot Trinidad de Cuba. Denne byen er på Unescos verdensarvliste og verdt et besøk hvis man er i området.

Bilkjøring på Cuba er et eventyr for seg selv og blandt ingrediensene i motorveikjøring hører u-sving, selgere som står i midtrabatten for å kunne fremby sine varer til kjørende i begge retninger, hestekjerrer, gående, syklende, haikende og diverse varianter av biler og andre motoriserte doninger. Ikke alle nødvendigvis i den retningen man skulle forvente. Det er feks ikke uvanlig å sykle mot kjøreretningen i høyre fil på motorveien. Standarden på motorveien er helle ikke helt som vi er vant til, den er hullete, humpete og filer er noe som praktiseres, ikke noe som er malt på veien. Rettere sagt er det noe som var malt på veien en gang for lenge siden og kan skimtes på noen steder og med veldig lange mellomrom.

For å gjøre min stakkars mann totalt frustrert klarte vi å starte fra Havana så sent og kjøre å mye feil at vi ble innhentet av mørket før vi kom frem til målet, Mørkekjøring på Cuba er en av de tingene som alle reisehåndbøker advarer på det sterkeste mot. Ingen har refleks, verken gående, syklende eller hestekjerrer. Noen biler har lys og noen har det ikke, det samme gjelder motorsykler og andre motoriserte fartøy. Av en eller annen grunn har alle turer med Mammaen en tendens til å ende med et innslag av mørkekjøring. Heldigvis gikk det bra denne gangen også.

I Trinidad bodde vi privat, om ikke i den norske betydningen av ordet. En del cubanere leier ut deler av huset sitt til turister. Vår cubanske storfamilie ble spredt over fem hus innenfor ca 100m av en typisk gate i Trinidad. Vi fikk et rom med kjøkken og bad i bakgården til en Cubansk familie. For de som kan spansk er dette en flott mulighet til å bli bedre kjent med cubanerne, for oss som ikke kan spansk er det litt mere utfordrende, men vi klarte i alle fall å kommunisere såpass at vi fikk frokost dagen etter.

Etter opplevelsen med storfamilien på biltur sa Mannen definitivt nei til flere kjøreopplevelser på egen hånd, så etter at Piraten og Mammaen hadde reist hjem kjørte vi pensjonistvarianten, med guidet busstur til Pinar del Rio og Viñales. Turen omfattet besøk på sigarfabrikk, tobaksplantasje, utsiktspunkter og grotte. Veldig strømlinjeformet og avslappende.

De to siste dagene brukte vi stort sett til å slappe av og kose oss i hotellområdet og i går kom vi altså hjem igjen. Så her sitter jeg da, etter fire timer søvn og totalt døgnvild klokken tre på natten og har begynt å grue meg til å stå opp klokken 05:30 på mandag for å gå på jobb... Det er vel på tide å prøve å få seg noen flere timer søvn... God natt!