onsdag 27. november 2013

Forberedelser til jul i Kenya

De siste månedene har hatt sine opp- og nedturer i forhold til rettsprosess. Først fikk vi vite at vi kunne få andre rettshøring den 27. september, noe vi ble veldig glade over og som gjorde at vi tenkte at vi ville komme hjem i god tid til jul. Hver ettermiddag legger retten ut lister over de sakene som skal opp i retten dagen etter og jeg kan vel trygt si at jeg fikk en stein i magen da jeg ikke fant vårt saksnummer på lista torsdag ettermiddag. Etter råd fra advokaten vår møtte vi alikevel opp og håpet at dommeren skulle ta seg tid til å høre saken vår alikevel, det gjorde han ikke. Vi fikk heller ikke noe svar på når vi kunne få saken opp.

Ny opptur, vi fikk beskjed om at saken vår kunne komme opp en uke senere, 4. oktober, og denne gangen var den på listen og kom opp. Ny nedtur, dommeren hadde ikke tid til å gi oss domsavsigelse før 7. november. Vanlig tid mellom andre høring og domsavsigelse er 2-4 uker ut fra det vi har hørt, fem uker syntes vi var mye. I bilen hjem fra retten konkluderte vi med at noen jul i Norge blir det ikke i år.

Ny nedtur den 7. november, ingen domsavsigelse, dommeren hadde ikke tid (eller har ikke hatt tid til å komme frem tilnoen dom, hvem vet...). Vi fikk ingen ny konkret dato, "kanskje i morgen, kanskje mandag, men sannsynligvis ikke mer enn en uke..." Det gikk en uke, det gikk to uker og vi hørte om tre andre familier som har hatt andrehøring flere uker etter oss og fikk dom av samme dommer. Stemningen var rimelig laber i heimen. Fra å håpe på å feire jul i eget hus var vi over på å håpe at vi alle fall skulle komme oss hjem i løpet av februar.

Ny opptur, i går, 26. november fikk vi endelig den etterlengtede beskjeden fra advokaten vår, Junior er vår! Dommeren har hatt tid til å lese opp dommen!

Vi kommer oss ikke hjem til jul, men det er helt greit. Etter den første nedturen snakket vi litt rundt det og konklusjonen var at for Junior er det ikke viktig at vi er hjemme til jul. For ham ville det sannsynligvis være ganske stressende med nytt hus, masse som skal ordnes, nye mennesker å forholde seg til og totalt nytt miljø på en gang. Nå får vi en stille jul i Kenya, vi reiser sannsynligvis på tur sammen med en annen adopsjonsfamilie selve juledagene og bare nyter livet og at vi er en familie på tre. Tradisjoner kan vi bygge neste år.

Junior har imidlertid startet juleforberedelsene, han går i barnehage sammen med mamma eller pappa på den norske skolen (NCS) halvannen time to dager i uka og har kommet hjem med litt julepynt allerede. Lørdag skal det være nordisk julemesse og søndag er det adventsgudstjeneste på NCS. Det blir kanskje ikke jul slik Mannen og jeg hadde håpet, men at det blir bra er vi helt sikre på.