Endelig i Kenya

Så er vi nesten på plass i Kenya. Nesten fordi vi ikke har funnet permanent bolig, men i alle fall ikke så langt unna at vi er ordentlig på plass.

Foreløpig lever vi ganske skjermet på gjestehuset til Den Norske Skolen. Vi har blitt hentet og bragt alle steder vi har skullet så langt og jeg må tilstå at det føles godt å ha noen til å passe på oss. Føler meg ganske liten i et fremmed land. Samtidig som je tror det blir bedre når vi er på plass i egen leilighet, vet hvor nærmeste matbutikk er og kan konsentrere oss om det som skal skje på torsdag (og senere).

Dagen i går var slitsom, med fullt fokus på å finne et sted å bo. Jeg tror vi var innom åtte til ti ulike leiligheter og etter hvert gikk vi nok litt i surr på hva vi hadde sett på og ikke minst hvor vi hadde vært. Vi håper vi klarer å finne en leilighet vi liker i nærheten av et av de andre norske parene som er her nede i samme ærend som oss. Det akn se ut til at vi får til det.

Torsdag får vi, hvis alt går etter planen, møte prinsen vår. Vi er spente, men har ikke hatt så mye tid til å tenke på det første møtet. Foreløpig vet vi ikke så mye om hvordan det skal foregå, hvor lenge det skal være eller andre praktiske detaljer. Vi skal ha informasjonsmøte med adopsjonsforeningen her nede i morgen og regner med at vi får svar på en del av disse spørsmålene da.

Sal prøve å skrive litt på bloggen under veis. Regner jo med at det blir litt alenetid på kveldene fremover.