Siste innspurt!

I dag kom den telefonen som vi har ventet i spenning på. Vi er godkjent av NAC for adopsjon av et barn over ett år! Det føles merkelig, selv om vi ikke vet hvilket barn vi skal bli foreldre til vet vi nå at med mindre det skjer noe totalt uforutsett så blir vi foreldre i løpet av våren. I følge kenyansk lov skal det maksimalt gå to måneder før vi får tildeling. En ny milepæl er nådd. Nå gleder vi oss til innspurten!

Nytt år og nye muligheter

Godt nytt år!

Intet nytt er godt nytt, eller? Vi venter fortsatt i spenning på tilbakemelding fra NAC på om vi er godkjente eller ikke eller om det er noe som mangler i søknaden vår. Det er litt ekstra kiling i magen når jeg tenker på det, men i det store og det hele føler jeg meg fortsatt relativt tålmodig.

Vi har begynt å tenke litt på alle tingene vi har utsatt til vi vet at vi er godkjente. Det er helt sikkert en del ting vi burde ha startet med allerede, men vi klarer liksom ikke helt motivere oss sånn i tilfellet ting ikke går vår veg. Selv om jeg håper og tror vi blir godkjent så klarer jeg ikke helt rydde unna den lille brodden av frykt som ligger der under overflaten. Tenk om...

Samtidig som jeg prøver å fortelle meg selv at det jo ikke er sikkert at vi blir godkjente har vi gjort oss noen tanker sammen i forbindelse med jule- og nyttårsfeiringen. Hvis ting går som vi håper så var dette vår siste jul som "bare" tante og onkel. Vi håper å være hjemme igjen fra Kenya litt før jul i2013 eller at vi kan feire jul i Kenya sammen med et nytt familiemedlem. Da vi feiret nyttar var det med en liten tanke om at dette kanskje er året vi skal bli foreldre. Så nært, men endog så fjernt.