Livet på den late siden

Etter drøye fire måneder i Kenya har vi kommet inn i noe som vel kan kalles en fast rutine. Vi innser at vi er kjempeheldige som har anledning til å tilbringe så mye tid sammen alle tre. Hadde vi hatt en "vanlig" hentereise ville sannsynligvis en av oss vært på jobb hver dag for lenge siden. Her nede har viimidlertid ingen faste forpliktelser, vi legger opp dagene slik de passer oss og nyter å ta livet med ro.

Vi har rimelig fast rutine på dagene, men ingen ting haster og det aller meste kan flytte på. Vi er så heldige at vi har andre, flotte adopsjonsfamilier i nærmiljøet vårt. Noe både Junior og vi foreldre setter stor pris på! Det er godt å ha andre barn og voksne i samme situasjon rundt seg. Noen har kommet lenger i prosessen og noen kortere. Mange erfaringer vi gjør oss er de samme som andre familier har hatt, har eller kommer til å få. Det er stort sett noen å spørre til råds når ting ikke er helt som man hadde trodd eller forestilt seg og jeg tilstår åpent at det har vært veldig godt å ha de andre mammaene å kunne dele erfaringer med.

I forhold til den juridiske og praktiske gjennomføringen av adopsjonen er vi i gang. Etter tre måneder som fosterhjem "filer" advokaten for første høring. Formålet med denne høringen er at retten skal peke ut en "guardian ad litem", en person som skal representere Juniors interesser i rettssaken ettersom han ikke er myndig. I tillegg må denne høringen være gjennomført før Children's Department starter med sin rapport om oss. Vår fosterhjemsperiode gikk ut dagen før familieretten hadde siste rettsdag før starten på en seks ukers ferie og saken kan ikke meldes inn før dagen etter at fosterperioden er over... For å rekke første høring før ferien og for at Children's Department skulle kunne starte på sin rapport foreslo advokaten vår at vi skulle melde inn en hastesak. Det betyr at dommeren bestemmer samme dag om han ønsker å ta opp saken i retten den dagen eller ikke. Heldigvis lot han seg overtale og vi fikk første høring før retten tok ferie.

Rapporten som Children's Department skal skrive er basert på et intervjuv på kontoret deres og et hjemmebesøk. Den inneholder mange av de samme tingene som sosialrapporten hjemmefra. På møtet i c.d. får barnet ikke være med, så plutselig trengte vi barnevakt. Det er rart hvordan vi har utsatt å tenke på det, selv om vi visste at vi kom til å trenge det og vi til og med hadde luftet med en av de andre familiene at vi burde øve på at mamma og pappa går, men kommer snart tilbake. Heldigvis gikk gikk pass av Junior veldig bra. For litt under en uke siden fikk vi beskjed om at nå er rapporten fra C.D. ferdig så vi kan "file" for andre høring. Andre høring er den ordentlige rettssaken. Dessverre har vi hørt rykter om at det er lang kø for å få andre høring og at vi i alle fall ikke får den før i midten eller slutten av oktober. Vi har et lite håp om å komme hjem til jul, men om vi ikke får andre høring før i slutten av oktober skal vi ha litt flaks med innspurten for å rekke å feire jul i eget hus.

Frem til vi vet noe mer er det vel bare å fortsette å lene seg tilbake og nyte livet. Etter en unormalt kald vinter begynner våren å vise seg med litt høyere temperaturer. Kanskeje blir det badevær i Nairobi om ikke lenge.