Papirene våre er kommet til Kenya

Det er deilig å være i en prosess hvor det merkes at det er bevegelse igjen. I de siste årene har det jo ikke skjedd så mye i Kina-køen. Men nå skjer det altså ting igjen! Papirene våre kom ikke tidsnok til Kenya til å bli med i novembermøtet til NAC, men hvis vi er heldige kommer vi med i desember og kommer vi ikke med i desember så er det ikke så lenge til januar. :) Det er selvsagt litt spennende om vi blir godkjent i Kenya etter såpass mange år i Venteland, men akkurat nå er altså venting helt greit. Uansett utfall føler vi at vi er nærmere en konklusjon enn vi har vært på mange år og det kjennes godt. Så krysser vi fingrene foe at konklusjonen blir at vi får adoptere fra Kenya.

Papirinnsamlingen forhåpentligvis ferdig

I går sendte vi avgårde andre runde av papirer til InorAdopt. Første forsøk inneholdt et par mangler så vi har måttet ta en runde to med et par av dokumentene. Nå bør imidlertid alt være greit og klart til neste runde. Nå skal papirene til oversetting og legalisering hos UD og den kenyanske ambasaden. Om en til to måneder kan vi regne med at de blir sendt til Kenya.

Jeg innser at vi hadde et urealistisk syn på hvor lang tid ting skulle ta da vi byttet land på forsommeren. Hvis ikke noe uforutsett skjer så kan vi vel regne med 5-8 måneder til med venting. Det er jo ikke lenge i det hele tatt, hvis vi sammenlikner med at vi allerede har ventet i mer enn fem år.

Papirinnsamling og bilder

Begynner å tro at glemselens slør har lagt seg over hvordan papirinnsamlingsprosessen forløp da vi i 2007 skulle sende papirene våre til Kina. Jeg kan i alle fall ikke huske at det var like mye forskjellig som skulle fylles ut, hentes inn kopieres og stemples. Vi begynner å nærme oss ferdige, og håpet er at vi skal være i mål i løpet av ytterligere en uke eller to.

Ingen av oss er spesielt glade for å posere for fotografen og symptomatisk nok har vi stort sett bare bilder av steder vi har vært eller de vi har vært sammen med, det er veldig få bilder av oss på de aktuelle stedene. Men også her tror jeg vi begynner å nærme oss noe som kan brukes.

For å få tankene over på koseligere ting har jeg, som jeg nevnte i forige blogpost tatt opp igjen hinnkjøprlisten og her er billedbeviset. Ole Brum har vært med oss siden 2006 eller 2007 og er med på bildet for å vise frem ryggsekken.

Litt innkjøp

Ingen ny ventekalender, men vi har forsiktig begynt å handle inn litt barneting igjen. Siste innkjøp vi selv har gjort er en liten koffert som vi i alle fall tror vi kan få bruk for på fremtidige flyplassbesøk. I tilleg ble en av de vordende bestemødrene fanget av stemningen i en lekebutikk og har kjøpt en bitteliten sekk.

Mye tid og energi går med til å prøve å finne ut av papirene som skal sendes, hvordan de skal fylles ut og få de riktige stemplene. Men vi nærmer oss, tror vi. :)

Ny papirinnsamling!

I dag fikk vi det etterlengtede brevet om at vi er godkjente for adopsjon fra Kenya! Ny papirinnsamling. Endelig skjer det noe igjen! Selv om det ikke helt var dette vi tenkte for fem år siden da vi sendte papirene våre til Kina kjennes det veldig bra i dag!

Vi venter litt igjen

De første små skrittene i forhold til bytte av land er tatt. Vi har meldt oss inn i InorAdopt og sendt søknad til Buf etat om å få godkjenning for Kenya. Så nå venter vi atter en gang i spenning på en godkjenning. Skulle jo tro vi begynte å bli vant til det, men litt nervøst er det nå alikevel.

Personlig har jeg rukket å begyne å få sommerfugler i magen fordi tiden mellom at papirene sendes til Kenya (gitt at vi blir godkjente) og at vi får tildeling er så kort. Jeg har rukket å bekymre meg for at de skal bli et problem å få en oppdatert sosilarapport. Det må vi nemmelig ha ettersom den forrige er eldre enn et år gammel. Men jeg har også begynt å glede meg over at vi kanskje skal bli foreldre snart. Mannen tar foreløpig det hele med knusende ro.

Forhåpentligvis vet vi i løpet av en uke eller to om vi er godkjente for Kenya. Kryss fingrene for oss folkens!

I tenkeboksen - Lenge siden sist

Det har vært stille på bloggen min lenge nå. Hovedgrunnen til det er nok at lufta gikk ut av adopsjonsbalongen her hjemme. Tildelingstempoet i Kina er så langsomt at selv om vi fikk ny godkjenning i fjor vår så tilsier all logikk at vi ikke kommer i mål med planen om å adoptere fra Kina.
Vi har som følge av denne matematiske øvelsen vært i tenkeboksen en lang stund, både i forhold til å søke om barn med spesielle omsorgsbehov, i forhold til om fosterhjem er noe for oss eller rett og slett å avslutte hele "Prosjekt familieforøkelse".
Noen endelig konklusjon har vi vel ikke, men vi har begynt å tenke i andre baner... En tråd på Ønskebarn blåste liv i tanken om å bytte land til Kenya. Kenya er et land vi har tenkt at har et altfor langt utenlandsopphold for at det passer oss, men etter å ha tenkt noen ganger til og enda noen ganger og spekulert enda litt til håper vi nå at Kenya skal bli vårt land. Men foreløpig er det hemmelig... Vi må først få byttet adopsjonsforening og få en nyd godkjenning fra BufEtat... Så får vi se hva fremtiden bringer.