Årets sommerferie er offisielt over. Og jeg må tilstå at det er godt å være hjemme hos seg selv igjen. Mannen har vært på jobb tre dager denne uka, jeg har det stille på jobben og har derfor bestemt meg for å utnytte muligheten for fleksibel arbeidstid og hjemmekontor. Litt mail-lesing innimellom for å sikre at viktige saker tas tak i, men skjer det ikke noe så har jeg fri.
Planen er å kombinere slaraffenliv med opp-pussing, så langt har det blitt merst av det første og ikke så mye (nærmest ingen ting for å være ærlig) av det siste. Planen er å male lister på vårt soverom samt å få tatt all tapeten av veggene på gjesterommet, slik at vi kan tapetsere i helga. Det er bare litt tungt å komme i gang...
God sommer fra Morty heimen!
onsdag 23. juli 2008
søndag 15. juni 2008
Long time, no see
Det er ikke så lite pinlig å observere at bloggen min ikke er blitt oppdatert siden før nyttår. Det er vel heller ikke noen annen å skylde på enn undertegnede.
Til de som eventuelt har tålmodighet nok til fortsatt å titte innom innimellom: UNSKYLD, jeg lover å skjerpe meg. Og rent praktisk sett skal det jo ikke så mye til å forbedre seg når man ikke har klart å skrive et innlegg på nærmere seks måneder.
Så over til status fra MorTy heimen. Rent adopsjonsmessig skjer det ikke så mye om dagen. Vi har passert ett års jubileum for at papirene våre ble mottatt av CCAA. Samtidig som vi har lagt et år bak oss med venting har kinesiske myndigheter kommet seg gjennom ca 2,5 mnd med "venteliste". Ikke akkurat noe å rope hurra for, sett fra vårt ståsted.
Vi forsøker å fylle livet med andre ting og ikke tenke så veldig mye på at vi står i en kø som nærmest ikke beveger seg fremover. Vi har begynt å pusse opp leiligheten for salg. Gjesterommet har vært gjennom en ansiktsløftning og vi har så smått begynt å pakke ned kontoret. Det er utrolig hvor mye rart en kan samle seg gjennom noen år. Mannen og jeg er begge oppvokst med at det meste skal spares i tilfellet en får bruk for det senere. Begge to må vi nok innrømme at det er en vane vi har tatt med oss.
Midt oppe i opp-pussingen blir det ekstra klart for meg at jeg mistet pappa i fjor høst. Han har alltid vært den som kan alle praktiske opp-pussings ting og som jeg har kunnet spørre om råd om alt fra verktøy til praktisk gjennomføring. Jeg savner ham selvsagt ellers også, men i denne settingen blir det nok litt mere påfallende.
Til de som eventuelt har tålmodighet nok til fortsatt å titte innom innimellom: UNSKYLD, jeg lover å skjerpe meg. Og rent praktisk sett skal det jo ikke så mye til å forbedre seg når man ikke har klart å skrive et innlegg på nærmere seks måneder.
Så over til status fra MorTy heimen. Rent adopsjonsmessig skjer det ikke så mye om dagen. Vi har passert ett års jubileum for at papirene våre ble mottatt av CCAA. Samtidig som vi har lagt et år bak oss med venting har kinesiske myndigheter kommet seg gjennom ca 2,5 mnd med "venteliste". Ikke akkurat noe å rope hurra for, sett fra vårt ståsted.
Vi forsøker å fylle livet med andre ting og ikke tenke så veldig mye på at vi står i en kø som nærmest ikke beveger seg fremover. Vi har begynt å pusse opp leiligheten for salg. Gjesterommet har vært gjennom en ansiktsløftning og vi har så smått begynt å pakke ned kontoret. Det er utrolig hvor mye rart en kan samle seg gjennom noen år. Mannen og jeg er begge oppvokst med at det meste skal spares i tilfellet en får bruk for det senere. Begge to må vi nok innrømme at det er en vane vi har tatt med oss.
Midt oppe i opp-pussingen blir det ekstra klart for meg at jeg mistet pappa i fjor høst. Han har alltid vært den som kan alle praktiske opp-pussings ting og som jeg har kunnet spørre om råd om alt fra verktøy til praktisk gjennomføring. Jeg savner ham selvsagt ellers også, men i denne settingen blir det nok litt mere påfallende.
lørdag 22. desember 2007
Ventekalender - o jul med din glede
Det begynner å bli på tide å oppdatere bloggen igjen. Siden siste ventekalenderinnlegg har vi åpnet to luker, en for november og en for desember. For november var oppgaven flasker. Vi har snakket litt om det og konludert med at selv om det ikke er sikkert at vi får et flaskebarn så vil de fleste barn finne en viss trygghet i tåteflaske med melk fordi det vekker gjenkjennelse. Vi har derfor kjøpt inn et startsett fra Avent med to små og to stoere flasker, flaskekost, smukker til flasker og smukk til nyfødt. Den siste har vi vel ikke så mye bruk for. :) I tillegg kjøpte vi en pakke med flaskesmukker for større barn og en pakke med to drikketuter som likner de som er på koppene fra en tidligere luke.
I desember var oppgaven skåler med lokk. Det jeg har tenkt er at det kan være greit med noen skåler som man kan ha mat i med tilhørende lokk, slik at man feks kan ha med grøt på tur. På Barnehuset fant vi disse her, de så kjempekjekke ut, med tilhørende skje og eget rom til skjeen.
Den siste måneden har vi egentlig ikka hatt tid til å kjenne på at vi venter. Vi har stort sett vært opptatt med ett eller annet hele tida. Begge har jobbet masse og vi har hatt besøk eller vært på besøk hver helg i desember. Sist søndag feiret vi mannens bursdag. Han har bursdag i dag (gratulerer med dagen vennen min!), men siden det er såpass nært opp til jul pleier vi å feire det med litt besøk siste søndagen før han har bursdag. Vi er ikke så mange til disse feiringene. De siste årene har det vært mamma og pappa samt mannens bror, i år var det mamma og mannens bror.
Fordi vi alltid reiser bort til jul har vi som tradisjon at vi julepynter til den søndagen mannen feirer bursdagen sin. På den måten får vi sett vår egen julepynt også.
Med bildet av vårt lille juletre ønsker jeg alle lesere av Morty-bloggen en fredfull jul og et velsignet nytt år!
I desember var oppgaven skåler med lokk. Det jeg har tenkt er at det kan være greit med noen skåler som man kan ha mat i med tilhørende lokk, slik at man feks kan ha med grøt på tur. På Barnehuset fant vi disse her, de så kjempekjekke ut, med tilhørende skje og eget rom til skjeen.
Den siste måneden har vi egentlig ikka hatt tid til å kjenne på at vi venter. Vi har stort sett vært opptatt med ett eller annet hele tida. Begge har jobbet masse og vi har hatt besøk eller vært på besøk hver helg i desember. Sist søndag feiret vi mannens bursdag. Han har bursdag i dag (gratulerer med dagen vennen min!), men siden det er såpass nært opp til jul pleier vi å feire det med litt besøk siste søndagen før han har bursdag. Vi er ikke så mange til disse feiringene. De siste årene har det vært mamma og pappa samt mannens bror, i år var det mamma og mannens bror.
Fordi vi alltid reiser bort til jul har vi som tradisjon at vi julepynter til den søndagen mannen feirer bursdagen sin. På den måten får vi sett vår egen julepynt også.
Med bildet av vårt lille juletre ønsker jeg alle lesere av Morty-bloggen en fredfull jul og et velsignet nytt år!
mandag 3. desember 2007
Tivoli og julestemining
Med unntak av ett år har mannen og jeg hvert år fra og med vi ble kjærester reist på storbyferie i november/desember og fått med oss julestemning hjem. Det er utrolig koselig å reise til en by med tente julegater og julemarked med små boder hvor de selger gløgg, pølser, lys, håndarbeider eller andre ting og tang. De to foregående årene har vi vært i København og fått med oss julestemining i Tivoli.
I år prøvde vi oss også på København og Tivoli, men uten at det hjalp nevneverdig på julesteminingen. Vi landet i København ved midnatt, nesten to timer etter opprinnelig plan, hurra for billige flyselskaper! :( Stakkars T som måtte hente oss på flyplassen, godt han kan vente hjemme nesten til flyet har landet.
Lørdag ettermidag/kveld sto Tivoli på timeplanen, men det var så masse mennesker der at vi var mere opptatt av å ikke krasje med andre enn å faktisk se på noe av det vi passerte. Vi vendte hjem til vertskapet uten at noen av oss syntes at vi hadde hatt det noe særlig koselig. Lørdag kveld er nok ikke det mest optimale hvis man ønsker å kunne se seg rundt, men så ille som det var i år har det ikke vært før. Selv i fjor, da vi var der første dagen de hadde åpent var det ikke SÅ trangt om plassen.
MEN vi har hatt det veldig koselig når vi ser bort fra venting på fly som er forsinket og alle menneskene som hadde lyst til å være i Tivoli sammen med oss! Tusen takk for at dere tar så godt i mot oss når vi kommer på besøk!
I år prøvde vi oss også på København og Tivoli, men uten at det hjalp nevneverdig på julesteminingen. Vi landet i København ved midnatt, nesten to timer etter opprinnelig plan, hurra for billige flyselskaper! :( Stakkars T som måtte hente oss på flyplassen, godt han kan vente hjemme nesten til flyet har landet.
Lørdag ettermidag/kveld sto Tivoli på timeplanen, men det var så masse mennesker der at vi var mere opptatt av å ikke krasje med andre enn å faktisk se på noe av det vi passerte. Vi vendte hjem til vertskapet uten at noen av oss syntes at vi hadde hatt det noe særlig koselig. Lørdag kveld er nok ikke det mest optimale hvis man ønsker å kunne se seg rundt, men så ille som det var i år har det ikke vært før. Selv i fjor, da vi var der første dagen de hadde åpent var det ikke SÅ trangt om plassen.
MEN vi har hatt det veldig koselig når vi ser bort fra venting på fly som er forsinket og alle menneskene som hadde lyst til å være i Tivoli sammen med oss! Tusen takk for at dere tar så godt i mot oss når vi kommer på besøk!
mandag 26. november 2007
Juleforberedelser
Morty-familien, eller litt mere spesifikt mannen og jeg, har en tradisjon på å hjelpe til på julemessa/julemarkedet i kirka vår. Stort sett har vi hatt kjøkken- eller kafeteriatjeneste hvert år. Slik var det i år også. Gåstol-faktoren begynner å bli ganske høy i vår menighet så vi som fortsatt er etter forholdene unge og raske til beins tar vår tørn med gåing og ståing.
For de fleste er vel julemesse i en kirke ensbetydende med gamle damer som drikker kaffe og tar lodd på ting de fleste av oss mistenker at kun gamle damer vil sette pris på å vinne. En av prakteksemplene på gevinst fra et tidligere år er en pakke ertestuing fra toro, en pose kaffe og en boks med salsa-dip. Priceless!
Men jeg må altså tilstå at det blir ikke helt jul uten. Det er vel omtrent tiende gangen jeg var med (minst ti, muligens elleve) og faktisk er det ganske koselig også. Som kjøkkenskriver treffer jeg ikke så mange av de som er innom, men det er alikevel noe koselig med å steke vafler, koke sjokolade, piske krem og koke kaffe. Noen runder langs loddbordene og bak kafeteriabordet hjelper også.
Jeg kan med glede melde at vi ikke har vunnet en eneste gevinst i år. Jeg tror det er første gangen vi har klart å komme oss hjem uten noe som helst som vi ikke har planlagt å ha med oss hjem. Men én ting hadde vi med hjem og det var planlagt. Vi har kjøpt oss en ny julekrybbe. Den er strikket og jeg syntes den var veldig søt (mannen har ikke uttalt seg i sakens anledning... *humre*). Ettersom jeg enda ikke har "åpnet" ventekalenderen for november får dere her oppvarmeren, en strikket julekrybbe.
For de fleste er vel julemesse i en kirke ensbetydende med gamle damer som drikker kaffe og tar lodd på ting de fleste av oss mistenker at kun gamle damer vil sette pris på å vinne. En av prakteksemplene på gevinst fra et tidligere år er en pakke ertestuing fra toro, en pose kaffe og en boks med salsa-dip. Priceless!
Men jeg må altså tilstå at det blir ikke helt jul uten. Det er vel omtrent tiende gangen jeg var med (minst ti, muligens elleve) og faktisk er det ganske koselig også. Som kjøkkenskriver treffer jeg ikke så mange av de som er innom, men det er alikevel noe koselig med å steke vafler, koke sjokolade, piske krem og koke kaffe. Noen runder langs loddbordene og bak kafeteriabordet hjelper også.
Jeg kan med glede melde at vi ikke har vunnet en eneste gevinst i år. Jeg tror det er første gangen vi har klart å komme oss hjem uten noe som helst som vi ikke har planlagt å ha med oss hjem. Men én ting hadde vi med hjem og det var planlagt. Vi har kjøpt oss en ny julekrybbe. Den er strikket og jeg syntes den var veldig søt (mannen har ikke uttalt seg i sakens anledning... *humre*). Ettersom jeg enda ikke har "åpnet" ventekalenderen for november får dere her oppvarmeren, en strikket julekrybbe.
torsdag 25. oktober 2007
Om å vente og om endringer i livet...
Venting er vel en av de tingene alle adoptanter bare må forholde seg til. Etter at vi ble ferdige med den norske delen av prosessen har vi blitt flinkere til å vente i Morty-familien. (Ok, mannen har vel i grunnen vært bedre enn meg på venting hele tiden... Jeg må nok bare innse at jeg er den mest utålmodige av oss.) Roen har på en måte senket seg over meg. Selv om vi ser for oss at vi må vente 2-3 år, minimum så er det på en måte greit. Jeg kommer sikkert til å angre på den uttalelsen, men akkurat nå kjennes det greit.
Noe av grunnen til at det er greit å vente er nok at vi siden i sommer har bestemt oss for å flytte. Som med så mye annet i vår familie så har vi det ikke så travelt. Pappa ble alvorlig syk i vår og i den forbindelse kom temaet opp, om vi hadde lyst til å overta huset etterhvert. Etter at pappa fikk beskjed om at han ikke kom til å bli bedre kom temaet opp igjen og vi ble enige om at vi skal kjøpe huset, planlagt overtakelse er sommeren 2009.
Pappa døde i midten av september og mamma sitter igjen med en eiendom med to hus, ett stort og ett lite. Planen er å pusse opp det lille huset og at mamma flytter inn der mens vi overtar det store huset. Tidsplanen er fortsatt den samme. Jeg tror vi alle trenger denne tiden til å vende oss til forrandringen.
Noe av grunnen til at det er greit å vente er nok at vi siden i sommer har bestemt oss for å flytte. Som med så mye annet i vår familie så har vi det ikke så travelt. Pappa ble alvorlig syk i vår og i den forbindelse kom temaet opp, om vi hadde lyst til å overta huset etterhvert. Etter at pappa fikk beskjed om at han ikke kom til å bli bedre kom temaet opp igjen og vi ble enige om at vi skal kjøpe huset, planlagt overtakelse er sommeren 2009.
Pappa døde i midten av september og mamma sitter igjen med en eiendom med to hus, ett stort og ett lite. Planen er å pusse opp det lille huset og at mamma flytter inn der mens vi overtar det store huset. Tidsplanen er fortsatt den samme. Jeg tror vi alle trenger denne tiden til å vende oss til forrandringen.
lørdag 13. oktober 2007
Ventekalender - september/oktober
Cut off ble endelig offisielt annonsert på CCAAs hjemmeside denne uka. 30.11.05 var den magiske datoen. I vår ventekalender representerer det én luke, AF har en gruppe med fem adoptanter den 28.11.05. Bak lukedøra lå det denne måneden oppgaven kopper.
Hvordan i all verden vet man hvor mange kopper et barn trenger? For foreldre som venter sitt første "magebarn" finnes det haugevis av bøker som (blant masse annet) beskriver hva man bør handle inn og i hvilke kvanta, før den ventede verdensborgeren ser dagens lys. For oss som skal adoptere har i alle fall ikke jeg funnet noe tilsvarende enda. Det er klart at en to-åring trenger andre ting enn en ett-åring som igjen har andre behov enn en på seks måneder eller kanskje tre år. *drar meg i håret* Som den kontrollfriken jeg er skal jeg ærlig og åpent tilstå at jeg skulle ønske barn kom med bruksanvisning. Kanskje kommer barnet vårt til å bruke flaske i flere måneder etter overtakelsen og kanskje har det lært seg til å drikke av glass allerede når vi møtes første gang.
Tilbake til månedens luke: Vi har handlet kopper, to stykker, i plast og med drikketut. En rød og en blå. Når barnet blir størr og ikke trenger drikketut lenger kan toppen byttes ut og koppen blir til et glass.
Hvordan i all verden vet man hvor mange kopper et barn trenger? For foreldre som venter sitt første "magebarn" finnes det haugevis av bøker som (blant masse annet) beskriver hva man bør handle inn og i hvilke kvanta, før den ventede verdensborgeren ser dagens lys. For oss som skal adoptere har i alle fall ikke jeg funnet noe tilsvarende enda. Det er klart at en to-åring trenger andre ting enn en ett-åring som igjen har andre behov enn en på seks måneder eller kanskje tre år. *drar meg i håret* Som den kontrollfriken jeg er skal jeg ærlig og åpent tilstå at jeg skulle ønske barn kom med bruksanvisning. Kanskje kommer barnet vårt til å bruke flaske i flere måneder etter overtakelsen og kanskje har det lært seg til å drikke av glass allerede når vi møtes første gang.
Tilbake til månedens luke: Vi har handlet kopper, to stykker, i plast og med drikketut. En rød og en blå. Når barnet blir størr og ikke trenger drikketut lenger kan toppen byttes ut og koppen blir til et glass.
Abonner på:
Innlegg (Atom)